Leoprinsen som ingen kunne målbinde

Det var en gang da Leoprinsen og kompisene hans var ute på tur. Da de hadde kommet et stykke på veien på Torshov, fant Leoprinsen en hullete tunfiskboks.

“Jeg fant, jeg fant!” ropte han.

“Hva fant du?” spurte kompisene.

“Jeg fant en hullete boks med tunfisk,” sa han.

“Fy kast ‘n! Hva skal du med den?” sa kompisene, som alltid trodde de var de klokeste.

“Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den,” sa Leoprinsen

Da de hadde gått litt til, fant han et nesten tomt grillbrett; det smakte han også på.

“Gutter, jeg fant, jeg fant!” sa han.

“Nå, hva fant du nå?” spurte kompisene.

“Et grillbrett,” sa han.

“Sj! Det var da også noe å dra på! Kast det!” sa de.

“Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel det,” svarte Leoprinsen.

Da de hadde kommet litt lenger, fant han en krokete pinne, og like etter fant han maken til den.

“Jeg fant, jeg fant, gutter!” ropte han.

“Hva fant du nå da?” sa de.

“To pinner,” svarte Leoprinsen.

“Sj! Kast dem! hva gjør du med dem?” sa kompisene.

“Nei, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel dem,” sa Leoprinsen.

Om litt fant han en halvstekt pølse.

“Nei, gutter, jeg fant, jeg fant!” ropte han.

“Det var da svare til finning på deg! Hva fant du nå igjen?” sa kompisene.

“Jeg fant en halvstekt pølse,” svarte han.

“Å, kast ‘n! Hva gjør du med den?” sa de.

“Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den,” sa Leoprinsen.

Da de gikk innom Zelda på veien hjem bukket han seg og tok opp en utgått tøffel.

“Nei, nei, gutter, jeg fant, jeg fant!” sa han.

“Bare du fant litt vett til du kom fram!” sa kompisene. “Hva var det nå du fant igjen da?”

“En utgått tøffel,” svarte han.

“Isj da! Det var noe å ta opp også! Kast ‘n! Hva gjør du med den?” sa de.

“Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel den, skal jeg målbinde Sjefen og få halve riket,” sa prinsen.

“Ja, du ser ut til det du!” sa de.

Så kom Leoprinsen hjem.

“Det var da godt og varmt her,” sa Leoprinsen.

“Det er varmere i glohaugen,” svarte Sjefen; hun var ikke blid for alt han hadde dratt med seg.

“Det var råd å få stekt pølsa mi her da?” spurte han.

“Jeg er redd den sprekker,” sa Sjefen.

“Å det har ingen nød, jeg putter den i denne tunfiskboksen,” svarte prinsen.

“Fettet renner av den,” sa Sjefen.

“Jeg holder under dette,” svarte prinsen, han viste fram grillbrettet.

“Du er så kroket i ord du,” sa Sjefen.

“Nei, jeg er ikke kroket, men denne er kroket,” svarte prinsen, og tok opp den ene pinnen.

“Nei! nå har jeg aldri sett maken!” ropte Sjefen.

“Her ser du maken,” sa prinsen, og tok opp den andre.

“Jeg mener du er utgått for å målbinde meg, du?” sa hun.

“Nei, jeg er ikke utgått, men den er utgått den,” svarte prinsen, og dro fram tøffelen.

Så var Sjefen målbundet og prinsen fikk spise tørrfisk og oksestruper og ligge på putene i sofaen.

... og snipp snapp snute så var eventyret ute!

THE END