mandag 30. november 2009

Markeringsbehov

foto privat
Sjefen mener at jeg som de fleste (?) mannfolk har et stort markeringsbehov. Stemmer kanskje det...

Jeg lever etter følgende markeringsleveregler:

Regel Nr.1
Markér så ofte som mulig.

Regel Nr.2
Markér så høyt som mulig. (Dvs. løft benet så høyt som mulig).
Regel Nr.3
Markér på alt som ligger på eller stikker opp fra bakken. Foruten lyktestolper og trær er plastposer og engangsgriller ypperlige markeringspunkt.
Regel Nr.4
Markér over der andre hannhunder har markert.
(Her holder det med en liten skvett, men gjerne høyere enn de andre).

Regel Nr.5
Markér der tisper har tisset. Markér gjerne flere ganger.
Her tar man seg god tid.
(Se forøvrig min bloggpost "Flekken" for ytterligere tips.)

Regel Nr.6
Spiller ingen rolle hvilket bakben du bruker,
men bytt gjerne litt på for treningens skyld.


Til slutt vil jeg si at det gjelder å disponere "tanken" på en måte slik at en ikke går tom før turen er slutt. Skulle uhellet være ute og du kjenner det bare er noen få dråper igjen kan du likevel løfte benet og markere uten å skvette. Det viktigste er at de andre ser du ikke gir deg selv om tanken er tom.

Lykke til!

1 kommentar:

  1. Skit irriterende med tom tank. jeg er jo så ung at jeg av og til går tom grunnet ungdommelig iver og overmot. Da er det bare å presse tennene sammen og vri ut en dråpe til. Ellers er jeg enig i at markering skal foregå ovenfra og ned. Tror normalhyden min ligger på rundt halvmeteren.

    SvarSlett